Nordterm-Net

Hva og hvorfor?

Nordterm-Net kan best beskrives som et knutepunkt på Internett der det er samlet informasjon om terminologi i Norden, og der man finner lenker til lignende informasjon andre steder i verden. Behovet for et slikt knutepunkt er blitt påpekt og dekt på mange ulike måter. Nå tilbyr Internett oss et medium som er fleksibelt nok til at vi skal kunne samle all slags terminologisk informasjon på ett og samme sted.

Den viktigste delen av Nordterm-Net var en samling termdatabaser som man fikk tilgang til gjennom Inngangen til nordisk terminologi (the Nordic Termbank Gateway). Data fra mange av disse databasene utgjorde én stor termbank, Nordtermbanken, med felles struktur, programvare og rutiner. Også små terminologier av høy kvalitet kunne innlemmes i Nordtermbanken. Det var ventet at denne termbanken ville få minst 200 000 poster. Enhver som har og vedlikeholder en nordisk database som oppfyller kvalitetskravene, og som ønsker å være være en del av dette nettverket, skulle dessuten kunne bli lenket til den nevnte inngangen. Nordtermbanken var tilgjengelig i en kort periode før den måtte stenges av ulike grunner. Det arbeides med å få i gang en modernisert versjon av termbanken.

Nordtermbanken omfattet databaser med terminologier fra ulike fagområder. Det var imidlertid et krav at terminologiene skulle inneholde termer på minst ett nordisk språk og især termtilfang fra et nordisk land med termekvivalenter på ikke-nordiske språk. Språkene i Norden er: dansk, finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk, samisk og svensk. De nordiske landene er: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Av hvem?

Nordterm-Net var et prosjekt innenfor Nordterm, og Terminologicentrum TNC i Sverige var prosjektkoordinator. Andre partnere var:

• Terminologicentralen TSK, Finland
• RTT, Rådet for teknisk terminologi, Norge
• Vasa Universitet, Finland
• Nordisk språkråd

I tillegg deltok andre organisasjoner i mindre omfang i Nordterm-Net for å sikre at prosjektet skulle få en flerspråklig profil:

• Terminologigruppen, Danmark
• Íslensk Málstöð
• Samisk språkråd
• Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (UNIFOB)

Prosjektet Nordterm-Net ble delfinansiert gjennom MLIS (Multilingual Information Society), et program som ble igangsatt av Europakommisjonen blant annet med sikte på at det skulle bli opprettet vevsteder for digitale språkressurser (dvs. tekstbanker, ordbøker og terminologier av høy standard) som kunne oppdateres etter hvert, og som man lett kunne få tilgang til.

For hvem?

Tanken var at Nordterm-Net ville kunne bli til stor nytte for standardiserere, patentingeniører, sakkyndige i ulike fag, tekniske skribenter, oversettere, terminologer, språkkonsulenter, lærere, jurister og offentlig ansatte, kort sagt alle som bruker fagspråk i enspråklig eller flerspråklig sammenheng. I tillegg til nordiske brukere skulle også personer i europeiske organisasjoner som har et nordisk språk som arbeidsspråk, f.eks. Den europeiske union, kunne dra nytte av de tjenestene Nordterm-Net tilbød. Et slikt nettverk for termbanktjenester ville for eksempel kunne være

• av stor verdi for små og mellomstore bedrifter i de nordiske landene som nå må drive sin virksomhet under nye, internasjonale forhold, noe som ofte fører til mange oversettelsesproblemer
• et middel til å redusere kostnadene for oversettelse, dokumentasjon, opplæring og forskning i bedrifter, offentlig administrasjon, forskningsinstitutter og andre organisasjoner
• et middel til å presentere og dokumentere for alle betydningen av alminnelige termer i de nasjonale eller regionale språkene slik at bruken av termene kunne harmoniseres og gjøres ensartet

Hva gjorde vi?

Prosjektet ble delt opp i følgende faser:

• vurdering av eksisterende programvare for termbanker, medregnet noe tilpasning og videreutvikling av programvaren (WP1+WP3+WP5)
• identifisering, analyse og innsamling av viktige termsamlinger (WP2)
• utforming av vevsteder og brukergrensesnitt, konvertering og oppmerking av data (WP4+WP6+WP7+WP8)
• forberedende arbeid med Nordterm-forum, et senter som informerer om all slags terminologivirksomhet (WP9)
• analyse av datasikkerhet og tilgang (WP10)
• markedsføring (WP11)

Alt dette førte fram til et fungerende nettverk for terminologiske spørsmål sommeren 1999.

Før prosjektet Nordterm-Net var påbegynt, deltok representanter for TNC, RTT og TSK i et samordningsmøte med et annet MLIS-prosjekt, INESTERM (MLIS-102), som også hadde til formål å opprette en flerspråklig termbank på Verdensveven. Møtet fant sted i Paris i slutten av januar 1998.

Etter et avsparkmøte i Stockholm 9. mars 1998 ble det gjort forberedelser med sikte på vurdering av termbankprogramvare (WP1). Dessuten utarbeidet hver partner nasjonale oversikter over verdifulle eksisterende termsamlinger.

Det første konsortiemøtet kunne ikke bli holdt før 15. september 1998. Sju av ni partnere var til stede, og de diskuterte først og fremst resultatene som var oppnådd, særlig kriteriene for leverandører av programvare og utformingen av vevsidene (WP4). Noen av partnerne, som også er leverandører av programvare, beskrev produktene sine, og det ble besluttet at ingen leverandører skulle utelukkes i første omgang. I møtet ble det også lagt fram og diskutert forslag til framtidig organisering (som foretak) av Nordterm-Net. Framgangsmåten for utprøving av programvaren ble også diskutert.

Én måned senere møttes prosjektkoordinator Kjell Westerberg og Europakommisjonens prosjektansvarlige Erwin Valentini i Luxembourg. Deretter ble det andre konsortiemøtet holdt i Solna 21.—22. oktober.

Ettersom Nordtermbanken var en vesentlig del av dette prosjektet, var det en viktig oppgave å velge den programvaren som skulle benyttes for banken. Et grundig forarbeid hadde gitt en liste over utvalgskriterier og viktige egenskaper ved programvaren, og etter at de programvareleverandørene som deltok, hadde presentert og demonstrert produktene sine, og disse var blitt vurdert, ble den endelige beslutningen om programvare tatt i det andre konsortiemøtet. Den svenske bedriften Optosof ble valgt som leverandør av programvaren som skulle benyttes for Nordtermbanken i første omgang. Dette utelukker imidlertid ikke at man fortsatt vil være interessert i annen programvare som egner seg for terminologiarbeid.

Det andre koordineringsmøtet med MLIS-102 INESTERM ble holdt i Paris 16. oktober. Tre representanter for TNC og RTT møtte INESTERM-partnerne AFNOR, ELOT og DIN og representanter for Université de Haute-Bretagne, Rennes. Etter at de to prosjektene og status for dem var presentert, ble tre forhold knyttet til koordinering viet særlig oppmerksomhet: framtidig kundebehandling, medregnet system for elektronisk betaling over Internett, markedsføring og behovet for et felles termpostformat.

I et fellesmøte for alle prosjektene i Luxembourg 28. oktober understreket Nicole West, koordinator for INESTERM, hvor viktig samarbeidet mellom de to MLIS-prosjektene var, siden det var det eneste igangværende samarbeidet mellom MLIS-prosjekter. En delegasjon på fire personer fra Universitetet i Vasa, Universitet i Bergen og TNC representerte Nordterm-Net i møtet i Luxembourg. Prosjektkoordinatoren presenterte prosjektet i fellesmøtet, og alle de fire representantene deltok deretter i møtet der Nordterm-Net ble presentert og vurdert.

Det tredje konsortiemøtet ble holdt 9.—10. desember i København hos DANTERMcentret, som nylig var åpnet. Hovedspørsmålet i dette møtet var det nordiske termpostformat NTRF, Nordic terminological record format. Dette er et sett felles datafelter som brukes av terminologisentre i Norden. Hver organisasjon har sitt eget utvalg av felter i sitt eget format. Derfor diskuterte man den opprinnelige utformingen av NTRF og de ulike feltene. Deretter reviderte man feltene for å komme fram til det utvalg av felter som egner seg best for Nordterm-Net. Det ble fastsatt en fullstendig liste over feltkoder som skal brukes i prosjektet, og det ble utarbeidet en ny versjon av NTRF. Denne skulle benyttes som utgangspunkt for arbeidet med brukergrensesnittet. Man besluttet også at de fleste sidene på vevstedet til Nordterm-Net skulle oversettes til ni språk, medregnet samisk, færøysk og grønlandsk.

Det fjerde konsortiemøtet, som ble holdt hos TNC i Solna 15.—16. februar, samlet mange representanter for prosjektpartnerne. Europakommisjonens prosjektansvarlige, Erwin Valentini, deltok også i møtet, der man satte søkelyset på hvordan et eventuelt framtidig sekretariat burde organiseres og hvor det skulle ligge, på de tekniske spesifikasjonene for NTRF, på hvor langt terminologikartleggingen var kommet i de ulike landene, og på administrative spørsmål som regnskap for tidsforbruk og kostnader. For den som er interessert i å delta i terminologikartleggingen, fins det et spørreskjema på dette vevstedet.

Arbeidet med å finne terminologier som kan innlemmes i Nordtermbanken, fortsetter. Det gjør også arbeidet med å finne lenker og materiale for Nordterm-forum.

• Nordterm-Net på plats. Slutrapport för MLIS-122, kontrakt 23326/0

Er du interessert?

Nordterm-Net er blitt Nordterms nåværende vevsider, og Nordterm-forum fins fortsatt. Vi arbeider også med å få Nordtermbanken i gang igjen.

• Kjenner du til en lenke til et vevsted med terminologisk informasjon?
• Er du interessert i å bidra med en egnet termsamling til en ny, framtidig Nordtermbank?

Kontakt i så fall koordinator for prosjektet (TNC) eller et annet Nordterm-organ for å få mer informasjon!